Hvilke eiendeler setter barn som lever i ekstrem fattigdom mest pris på?


1. Gaudencio, Filippinene: Vannbøffelen min

En vannbøffel står som regel ikke på ønskelisten til en 12-åring, men Gaudencios nye venn har endret hverdagen til familien hans. På landsbygda hvor de kommer fra, kan de nå drive ressursbesparende jordbruk. Carabaoen (som en vannbøffel kalles i Filippinene) var en gave fra fadderen hans. 
-Jeg kan ikke forestille meg å drive med jordbruk uten en carabao, sier Cecilia, Gaudencios mamma. -Jeg klarer ikke en gang å forklare hvor mye dette hjelper familien vår, fortsetter hun. -Det er så mye enklere å pløye jorda og å plante avlinger.
-Det er ikke mange i lokalsamfunnet som har en sånn, og denne, sier hun mens hun peker på Gaudencios husdyr, eies av en 12-åring!


2. Adelia, Indonesia: Den frekke hunden min
Adelias lille venn, Kopi har fått navnet sitt fra pelsen som har samme farge som kaffe.
Hunden hennes tar både vaktansvar mens foreldrene er ute og jobber og er også den hun liker best å leke med. 
-Kopi er vennen vår her hjemme, sier Adelia. -Han liker å bite broren min i rompa, men det er ikke noe farlig altså, fortsetter hun. -Det er bare sånn han leker med oss!
-Jeg kan fortelle Kopi alt, og han hører alltid etter.


3. Aekreetoo, Thailand: Karen-skjorta mi.
Aekreetoo bor i en avsidesliggende landsby, i fjellsiden av Salween nasjonalpark – en verden unna vestlig påvirkning. Han har ingen leker å leke med hjemme, til forskjell fra de fleste andre gutter i hans aldersklasse. Han bruker fri fantasi til å finne opp leker han kan leke med kameratene sine, når han ikke er på Compassion senteret hvor han har tilgang til leker. Han var ivrig etter å vise oss den rosa Karen-skjorta si, som han fikk i bursdagsgave av fadderen sin. I Karen-befolkningen sin kultur, er det vanlig å kle seg med slike skjorter og kjoler for å vise respekt og verdighet når man skal til kirken. 
-Jeg har aldri fått en bursdagsgave før, sier Aekreetoo, med et storst smil om munnen. . Jeg er så munter og glad!


4. Jake, Filippinene: Familiens pumpebåt.
«Vi føler oss så velsignet som har mottatt en slik gave». Det er ikke lenge siden Jakes far, Junel var redd for sitt liv hver gang han var ute og fisket, for å kunne gi familien mat. Han kunne ikke padle ut dit hvor det var store fiskestimer, for plutselig kunne en storm inntreffe, og da måtte han komme seg raskt i land. En pengegave fra Jake sin fadder endret alt. Junel brukte pengene til å kjøpe en pumpebåt med helt ny motor. Båten fikk navnet «Triple J», etter sønnene James, Jopel og Jake. Nå kan Junel fiske lenger ute, noe som fører til bedre inntekt. Familien trenger heller ikke å bekymre seg for farens sikkerhet lenger. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5. Pimchanok, Thailand: Elven

Den mest meningsfulle Pimchanok har er ikke en eiendel, men elven utenfor huset hennes. Det er her familien vasker klærne sine, bader og svømmer.

-Elven er det jeg har som jeg verdsetter mest, sier hun. -Vi kunne ikke en gang svømme når vi flyttet hit til besteforeldrene våre. -Vi lærte å svømme selv, og vi elsker det, avslutter hun.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6. Sumaiya, Bangladesh: Tegneblokken min
Sumaiya er et av de eldste barna på Compassion-senteret. Tegneblokka er favoritteiendelen hennes. 
-Jeg føler meg levende når jeg tegner og jobber med hendene mine, forteller Sumaiya. -Gud har gitt meg gaven til å se det vakre i de små tingene rundt meg.
Hun er takknemlig for fadderne og foreldrene sine, fordi oppmuntringene fra dem har hjulpet henne til å utvikle hennes kunstneriske egenskaper.

 

 

 

 

 

7. Ravia, Indonesia: Mamma
Foreldrene mine har ikke råd til å kjøpe alle ting jeg vil ha, for de må bruke pengene på mat og husleie, forklarer Ravia. De rosa kaninene er en gave utenom det vanlige fra tanten hennes. Men det er den dyrebare relasjonen til mammaen som er det viktigste hun har. Lekekaninene kan erstattes, men ikke forholdet til moren. -Jeg elsker mamma fordi hun jobber for oss hver dag og smiler alltid, sier hun.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

8. Pranto, Bangladesh: Skoleuniformen min

8-åringen Pranto bor med tanten og bestemoren sin. Bestemor gjør sitt beste for å få endene til å møtes, og jobber på en lokal stoffabrikk. Favoritteiendelen hans er skoleuniformen. 
-Jeg liker så godt skoleuniformen min, for det er den jeg ser best ut i, sier Pranto. -Når jeg har på meg den så føler jeg meg likeverdig de andre, fordi alle barna har på samme uniform på skolen. Den andre grunnen til at dette er favoritteiendelen min er at bestemor har sydd den helt selv, og hun kjøpte stoffet med penger hun fikk av Compassion. 

 

 

 

9. Ramina, Bangladesh: Dukken min.

Familien til Ramina bor rett ved slummen, i travle Dhaka by. Faren selger murstein og sand og moren er hushjelp. 

-Jeg elsker den vakre dukken, som er min beste venn, og som alltid er sammen med meg, sier hun. Når jeg har mulighet til det, tar jeg med meg dukken på skolen for å vise den fram til vennene mine, også leker vi med den. Når jeg ikke har noen å leke med har jeg alltid dukken.

 

 

 

10. Phithawat, Thailand: Sykkelen og bibelen min
Phithawats landsby ligger ved elvemunningen av Salween, nord i Thailand. Der finnes det hverken internett, elektrisitet eller telefondekning, kun en satelittelefon for nødhjelp. Barna bruker stort sett tiden sin på å leke i skogen eller fiske. En gang i uken får de se en film på Compassion-senteret. 
Det viktigste han har er sykkelen, som han fikk av faren sin. Sykkelen er det eneste han har som er knyttet til faren, for han bor i et annet land. 
En annen eiendel han setter pris på er bibelen han har fått av Compassion, som er oversatt til det lokale Karen-språket. Jeg elsker å lese historiene om Gud. De andre biblene jeg har sett har ikke bilder eller figurer, bare tekst. Den nye bibelen er full av farger og barnevennlige bilder. Jeg er så begeistret for den, og leser i den hver dag, og har den med til kirken.

 

 

 


Del denne informasjonen