10 november 2021
Hvorfor fortsetter foreldre å få barn om de ikke har råd til å forsørge dem? Og om de har behov for hjelp, hvorfor har de andre moderniteter som TV og mobiltelefon?
Disse spørsmålene er vanskelige og ubehagelige, men veldig vanlige. Vi får dem i kommentarer på sosiale medier, vi hører dem debatteres i media eller i form av nysgjerrige spørsmål fra mennesker som ønsker å forstå.
Vi stilte spørsmålene til fem modige foreldre som har barn i Compassionprogrammet. Gjennom å våge å dele sine erfaringer håper de å kunne bryte stigmatisering og vise virkeligheten bak et liv i fattigdom. Som Consuelo, mamma i El Salvador sier; "Fattigdom er en situasjon du fullt ut kun forstår om du har levd i den."
Møt foreldrene og les deres øyeåpnende svar.
1. Hvorfor har noen foreldre så mange barn når de ikke har råd til å forsørge dem?
Prevensjonsmiddel er ikke allmenkjent
Olive jobbet i sin arbeidsgivers hage i vestre Uganda da hun hørte snakk om familieplanlegging over radioen. Det var som en åpenbarelse for seksbarnsmoren, som umiddelbart besøkte en helseklinikk. "Om jeg ikke hadde gjort det hadde vi nok hatt over ti barn i dag," sier hun.
Mange familier som lever under fattigdomsgrensen har ikke hatt tilgang på skolegang, radio, TV eller internett. De kjenner ikke til at det er mulig å styre sin fertilitet og dermed bestemme familiestørrelsen.
"Jeg hørte snakk om familieplanlegging for første gang når jeg hørte på radioen i arbeidsgiveren min sin hage. Vi har ikke radio hjemme.", sier Olive.
Consuelo fra El Salvador er enig. «Vi fikk aldri seksualundervisning eller opplæring i hvordan man kan forhindre graviditet. Vi måtte lære av egen erfaring, noe som resulterte i mange overraskende graviditeter.»
Barn er en hjelp i hjemmet
Ifølge Verdensbanken lever fire av fem fattige på landsbygda. Der er familien avhengig av jordbruk for å overleve. Disse familiene har som regel ikke råd til å betale ekstra arbeidere, og bruker heller sin egen og barnas arbeidskraft.
18-årige Jaels familie bor dypt i Amazonas regnskog i Ecuador, sammen med sine seks søsken. De er en del av Quechafolket, som fortsatt i stor grad lever av jakt, fiske og naturens resurser. Her verdsettes store familier. Jo flere barn, desto flere hender som kan hjelpe til med innhøstning og fiske så de kan overleve.
"Familiene i regskogen er store fordi arbeidet er hardt," sier Anderson, en av Compassions medarbeidere. Det finnes ikke drikkevann eller strøm. Jo flere barn de har, desto mer hjelp får man hjemme.
Barn er en velsignelse
Devaki og hennes man bor på østre Sri Lanka og eier ikke mye. De sier at barna gjør dem rike. "Vår familie lever i fattigdom, men fordi vi har fire barn er vi lykkelige. De gir oss mye glede, de er vår stolthet og rikdom. Vi angrer aldri på at vi fikk fire barn."
Omstendigheter forandres
Frangky, i nordlige Sulawesi, har hørt at "mange barn betyr stor velsignelse." Hans enkle forklaring på store familier er at: livet er uforutsigbart.
"Jeg har tre barn. Når jeg hadde fast jobb var jeg sikker på å kunne forsørge dem. Jeg kunne aldri forutse hva som ville skje i fremtiden. Da jeg ikke lengre hadde jobb, forandret alt seg."
2. Er ikke fattige mennesker bare late?
For familier i fattigdom er denne sårende myten alt annet enn sann.
Lange arbeidsdager til lav lønn
På grunn av pandemien mistet Frangky jobben sin. "Nå må jeg i stedet ha flere mindre jobber. Mellom klokken 7 og 11 fisker jeg. Mellom 8 og 4 jobber jeg i en hage. Men jeg tjener likevel bare rundt 32 kroner per dag", sier han.
Akkurat som Frangky jobber Consuelo og mannen hennes Orlando hardt, men får lite lønn for arbeidet. «Jeg har jobbet hele mitt liv. Jeg rengjorde hus som 13-åring og når jeg ble 18 år begynte jeg på fabrikk», forteller Consuelo.
Fokus på å overleve
Olive beskriver angsten når et barn gråter av sult og vekker hverandre på natten. "Mennesker i Uganda som lever i fattigdom gjør ikke det på grunn av latskap, tvert imot handler alt om å overleve», sier hun. «Det er vanskelig for noen som lever i fattigdom å planlegge eller spare, når det eneste man tenker på er hvordan barna skal få spise i morgen."
Vanskelig å få jobb
Når Pradeepkumar kommer hjem, blir han møtt av Devakis håpefulle smil. Men han rister bare på hodet: Det er fortsatt ikke jobb å få i Sri Lanka. Siden han forlot jobben på møllen på grunn av helsemessige årsaker, har han kjempet for å finne ny fast jobb.
"Han har en jobb, som kan gi tre arbeidsdager i uken," sier Devaki. "Men på grunn av Covid-19 er denne jobben også forsvunnet."
3. Hvordan endte du i fattigdom?
Fattigdom overføres ofte fra generation til generation. Men for noen kommer det som et utventet salg.
Uventet sykdom
For tre år siden begynte Pradeepkumars lungeproblemer, og han kunne ikke stoppe å hoste. Han fikk diagnosen tuberkulose, en alvorlig lungesykdom. Legen mente, at sykdommen var et resultat av arbeidsmiljøet. Lungene hans var skadet.
"På grunn av dette måtte han forlate jobben sin. Siden da har det været vanskelig for oss å ha fast inntekt," sier Devaki.
Avbrutt skolegang
Orlando ble født in i fattigdom og ble oppmuntret til at begynne å jobbe i en ung for at å forsørge familien. I El Salvador jobber 70 prosent av den arbeidende befolkningen utenfor det formelle arbeidsmarkedet. Konkurransen om jobbene er hard.
"Å ikke ha mulighet til å fullføre skolen har påvirket meg. Familien min trodde jeg hellere ville jobbe enn å gå på skolen. Derfor fikk jeg kun fullføre 7.klasse," sier han.
Familiens størrelse
Den manglende kunnskapen om familieplanlegging gjør det vanskelig for foreldre å finne fast jobb. "Vi hadde for mange barn med for kort mellomrom. Med små barn hjemme er det vanskelig å komme seg ut for å finne jobb."
4. Hvorfor har familier, som lever i fattigdom, moderniteter sånn som mobiltelefoner eller fjernsyn?
Etter som de teknologiske fremskrittene har blitt utbredt, er de også tilgjengeliggjort for store deler av verden og blitt et nødvendig redskap i hverdagen.
Ikke luksus, men en nødvendighet
Da Consuelo og Orlando ikke hadde råd til mobiltelefon bekymret de seg for hvordan arbeidsgiveren skulle få kontakt med dem. En gave løste problemet. ”Min arbeidsgiver gav meg en telefon, så han kunne få tak i meg, ellers var det vanskelig for ham å fortelle når han hadde brukt for meg,” sier hun.
Gaver fra familie og venner
Min eldste sønn elsker å se på tv og går alltid til naboen for å kunne gjøre det. En av slektningene mine så det og donerte en gammel tv. Nå kan vi endelig se nyhetene og følge med, sier Devaki fra Sri Lanka.
Nyheter, læring og underholdning
"Selv om vi er fattige, har vi også brukt for både underholdning og informasjon, som vi kan få gjennom fjernsynet. På grunn av pandemien må barna våre bruke mobiltelefon til online undervisning, fordi de ikke kan være på skolen. Jeg kjøpte en TV på kredit, som vi betalte ned på i flere måneder, på samme måte som mobiltelefonen”, sier Frangky i Indonesia.
5. Hva forstår ikke folk om et liv i fattigdom?
Fattigdom påvirker parforhold
Når en nabo inviterer Olive til et familiemedlems bryllup, smiler hun på utsiden. På innsiden faller hun sørgelig sammen. Hun har ikke pent nok tøy. Det er viktigere å ha mat på bordet. Men hun hater tanken på, at hennes fravær får henne til at virke uhøflig. Men det er altfor pinelig å forklare.
"Når du føler deg preget av fattigdom, er det lett å isolere seg. Å miste lysten til å intragere med andre mennesker, fordi du ikke føler deg så verdifull," sier hun.
Stolthet legges til side
Orlando glemmer aldri den første uken han måtte grave gjennom søppelkasser etter metal, plastikk, elektronikk - alt han kunne selge videre. Han ble vant med stanken, men de dømmende blikkene var vanskelige å ignorere.
"Først føltes det pinlig. Folk kom ut av husene sine, stirret og spurte hvorfor jeg rotet i søppelkassene deres. Mange bekjente så skjevt på meg med vemmelse i ansiktet. Jeg så ned i bakken og prøvde å ikke møte blikket deres, fordi det gjorde meg så utilpass.”, sier han.
Det er vanskelig at forestille seg en annen fremtid
Da det var verst for Olives familie, kunne hun ikke se noen vei ut av fattigdom. Hver dag våknet hun med én ting for øye; å finne mat til barna.
"For dem som lever i absolutt fattigdom er det ofte vanskelig å planlegge og drømme for fremtiden. Fordi man ikke kan se noe å planlegge. Men for dem som mottar støtte og hjelp har de en mulighet til å komme seg ut av fattigdommen." sier hun.
"Siden vi ble en del av Compassions program, har jeg det mye bedre enn tidligere. Jeg kan tenke klart, jeg har noe jeg kan kalle mitt eget og jeg kan planlegge for fremtiden. Tidligere tenkte jeg kun på å skaffe mat til familien...»
Lær å stole på Gud
Hver natt samler Orlando og Consuelo barna deres og takker Gud for at de har fått mat. Men det har vært mange ganger hvor tallerknene har vært tomme, magene har rumlet og de likevel takker Gud. "Det er vanskelig å gjøre, men vi vet at vi er fullstendig avhengig av Gud og alltid vil takke ham." Consuelo er enig: "Gud holder vår hånd og hjelper oss alltid fremover."
Familier som lever i fattigdom føler seg ofte marginaliserte og misforstått. Vi vil dele sannheten om deres virkelighet og fremheve deres mot, offer og styrke. Selvom disse familiene står ovenfor enorme utfordringer behøver de ikke lengere stå alene i deres kamp. Gjennem Compassion støttes de av et dedikeret team på det lokale senteret. Et team som forstår omstendighetene deres fordi de selv bor i området.
En omsorgsfull fadders bønner og oppmuntrende brev kan hjelpe barn å tro på seg selv og tørre å drømme stort. Med økonomisk støtte får de også gå på skole, få legehjelp og veiledning for å sette mål for livet. God ernæring og oppfølging fra helsevesenet hjelper barn å forbli firske og sunne.
Som Devaki sier: "Vi er håpefulle for barnas fremtid takket være Compassion . Selvom fattigdom har gitt oss mye motgang og vanskeligheter, kjenner vi håp om at vi kommer ut av fattigdommens onde sirkel."