Fisker barn

For en profesjonell fisker blir fort dager bli til kvelder, kvelder bli til netter og netter til dager igjen. Lange arbeidsdager begynner som regel ved daggry, når fiskerne sier farvel til familiene sine, tar med seg utstyret og seiler mot dypere vann. De reiser i små båter, ofte i dårlig stand. De jobber i timesvis på havet.

På land, venter familiene spent; barn våker tidlig for å gå til havnen å vente på at foreldrene skal komme hjem. Overlykkelige, hjelper barna med å lesse av dagens fangst, som kvinnene i landsbyen straks gjør klar til salg på markedet. Fisking er en familiejobb, hvor alle må hjelpe. Men småfiske er ikke lønnsomt. Med små båter og begrenset utstyr vil en fisker tjene mellom 130 og 220 kroner daglig i en god sesong. Det er ikke nok til å ta vare på en hel familie.

I den lille fiskelandsbyen Las Piñas på den Ekvadoriske kysten, bor José og Danilo. To unge brødre, som tross at de er I slekt, er veldig forskjellige. Danilo, den eldste, vil bli fisker som sin far. Selv om han bare er 12 år hjelper han sin far vaske utstyret og forberede neste arbeidsdag. Han vil bli fisker, og har allerede vært med faren på havet for å lære.

“Jeg vil hjelpe faren min. Jeg vet det er utfordrende for min far å dra ut å fiske hver dag. Noen dager går bra for ham, andre ikke. Jeg vil bare være der for ham å hjelpe.” sier Danilo.

Den yngste broren, 11 år gamle José er veldig anerledes. Han er utadvendt og veldig aktiv. José vil ikke bli fisker. Han tror han kan bli noe mer. José er lidenskapelig opptatt av båter og skip, men ikke så begeistret for sjøen. Derfor vil han heller bygge båter i fremtiden. Han vet at han må studere og jobbe hardt for å oppnå det.

“Jeg vil ikke bruke hele livet mitt på å ta opp fisk fra havet. Jeg liker ikke de små båtene, de gjør meg svimmel. Når jeg blir stor vil jeg bygge store båter, så pappa og de andre fiskerne kan arbeide tryggere og mer komfortabelt.” sier José.

Til tross for sine ulikheter har Danilo og José noe til felles; de vil hjelpe familien sin fremover. Hver ettermiddag går guttene til sjøen, kaster snøret, med en plastikflaske som dupp og en stein som anker. Mens de leker og har det gøy, fanger de mange forskjellige småfisk som de tar med hjem. De store fiskene faren fisker er bare til salg, ikke til å spise selv. Så Danilo og José fisker så moren har noe å lage middag av.

“Vi liker å fiske på stranden. Noen ganger fanger vi så mye som åtte fisk og tar dem med hjem så mamma kan lage middag,” sier José.

De tilbringer timesvis på stranden mens de leker med krabber og andre marinedyr. Disse to fiskebarna har mange utfrodringer og drømmer. Takket være hjelpen fra Compassions fadderskapsprogram, får Danilo og José konstant undervisning og kognetiv utviklingshjelp fra undervisning med kirkens ansatte.

“I kirken har jeg lært at om jeg arbeider hardt, kan jeg bli ingeniør og bygge hundrevis av store båter.” sier José

Kirken sørger også for at barna i Las Piñas får nok mat, slik at de unngår underernæring og helseutfroringene det medfører. En av de største utfordringene Covid-19 har ført med seg er stengte skoler. Disse barna bor uten internettilgang og kan derfor ikke følge nettbasert undervisning. En av tiltakene den lokale kirken arbeider på sammen med Compassion er et program som forsikrer at barn, som José og Danilo, får fortsette sin utdannelse på tross av manglende internett og mulighet for å gå på skolen. Om ikke barna får nødvendig utdannelse, vil de miste mulighetene for å forbedre fremtidsutsiktene sine.

“Jeg er takknemlig for kirken som tar vare på guttene mine og lærer dem positive ting mens jeg er til sjøs. Kirken er en velsignelse for familien,” sier Luis, guttenes far.

José og Danilo fortsetter å fiske og drømme stort. De er ikke villige til å gi slipp på drømmene sine. Takket være den lokale kirken, kan disse modige guttene fortsette å kjempe seg ut av fattigdommen.